Blogg

Vintermånedene har vært som de pleier. To runder med omgangssyke, en del feber og generelt mye sykdom. Siden jul har det lengste vi har vært friske vært 5 dager. Håper vi snart ser en annen trend på vinterstid enn dette. Vi har riktignok blitt eksperter på å sikre huset slik at minst mulig blir spydd ned, og på desinfisering. Og omgangssyke blir litt lettere for hvert år. Den prosenten med oppkast som treffer bøtta går nemlig raskt oppover nå som barna blir større. Det er virkelig noe å juble over som småbarnsforelder med barn som er syke til enhver tid.

Dette bloggfraværet er egentlig helt uten plan. Kanskje jeg plutselig er tilbake, eller kanskje jeg legger det på hylla for godt. Jeg er virkelig i tenkeboksen. Jeg har et behov for å være kreativ, og bloggen har vært en så fin måte for meg å få være litt «meg». Men så var det alt det andre i livet som gjør ting vanskelig. Jeg mistet virkelig motivasjonen og lysten etter en hendelse ved juletider. Og jeg sliter litt med å finne den igjen. Jeg sliter vel kanskje litt med det å være meg om dagen også. Dere vet den karusellen. Livet er fint og flott, samtidig som noen av livets sider gjør ting tungt og tøft. Men det er ett kapittel som forhåpentligvis snart er over :)

Glad jeg har disse fine her <3

Design bloggen din - velg mellom mange ferdige maler på Nouw, eller lag din egen – pek og klikk - Klikk her

Likes

Comments

Strikking

Noen perioder i livet er verre enn andre. Noen ganger blir alle forventningene, ambisjonene og kravene alt for mye. Man vil så gjerne, og man skal helst klare alt. Man skal lykkes på alle punkter i livet. Forventningene man har til seg selv og forventningene andre har er ikke alltid realistiske.

For meg har de siste årene vært ganske harde. Jeg har en kropp som ikke fungerer som den skal, og jeg har tre barn jeg prøver å være en så god mamma jeg kan for- og helst skulle jeg fått til både skole og jobb samtidig. Jeg har hele tiden prøvd å holde motet oppe og gjøre det beste ut av ting. Jeg har snakket lite om sykdom, og egentlig holdt det hele ganske privat. Alle rundt meg vet jo hva jeg sliter med, og jeg har ikke følt noe behov for å dele det i en så stor grad med resten av «verden». For sykdom det kan være ganske sårt og tungt. Og det er vanskelig å forklare sykdom eller skrive om sykdom. Man får raskt høre det om man skriver noe negativt på en blogg eller klager over ting, men prøver man å holde fokus på det positive når man skriver kommer det jaggu å biter deg i rompa det også...

Likes

Comments

Blogg

Det å drukne i tanker og egne bekymringer er litt som en forferdelig lang og grusom berg og dalbane. Ett sug i magen du håper at snart tar slutt, slik at du kan sitte med en god følelse av å ha fullført etterpå. Du vil egentlig bare hoppe av underveis, men du må sitte på helt til turen er omme. Det finnes ingen vei ut, ikke før turen er over. Du vet ikke hvor lang den vil bli, du vet ikke om det blir lettere på runde nummer to, du vet bare at du må holde ut. Det går somregel bra, og du vil komme trygt frem.
Du må puste. Jeg må puste.

Puste.


Likes

Comments

Jeg har aldri vært spessielt glad i vinteren, men denne vinteren er jaggu ikke verst !
Når snøen ligger, og man slipper all sørpa. Når man kan finne på vinteraktiviteter med barna, eller prøve seg en liten tur på ski. Hadde alle vintre vært som denne har vært til nå hadde det kanskje ikke vært en nedtur når det gikk mot kaldere tider.

Krysser fingrene for flere vintre som dette. Slike vintre som den vi har i år er de jeg husker best fra min barndom.

Håper dere nyter vinteren så godt dere kan ♥

Likes

Comments

I helgen la vi ut vogna for salg. Jeg hadde tanker om at det kanskje tok litt tid før den ble solgt, så jeg regnet med vi hadde litt tid på oss... Men det har vært sååå mange interesserte, og det kommer noen å ser på den ikveld. Men det å selge vogna er en liten barriere. Jeg har jo elsket vogna vår fra første stund, men det verste er vel det å innse at barna begynner å bli store.

Behovet for søskenvogn er ikke der lenger, og Sander har blitt over 2 år ! Jeg syntes det er litt trist å ikke ha "baby" lenger, samtidig som det er litt lettere når barna blir større også. Tenk at Aurora bare har noen måneder igjen i barnehage før hun er skolejente. Vi begynner virkelig å få dårlig tid om vi skal få til noe huskjøp før skolestart. 100 tanker i hodet om dagen, og dette med skolestart stresser meg virkelig. Jeg håper virkelig vi slipper å utsette henne for skolebytte etter skolestart. Noen ganger går tiden litt for fort, og jeg skulle ønske vi hadde litt bedre tid på oss akkurat nå...


Likes

Comments

De siste årene har vi hatt nyttårsselskap hjemme hos oss, det samme gjorde vi iår. Kalkun på menyen, og hyggelig selskap. Jeg elsker å stelle istand til nyttårsaften og syntes det er en hyggelig tradisjon å invitere hjem til oss denne dagen. Barna holdt ut til lang på natt og fikk med seg alt som var av sukker og rakketter. For en fin kveld ♥ Her er litt bilder fra før gjestene ankom og noen få fra vi var ute.

Likes

Comments

Tidligere i desember snakket jeg med 5 åringen min om jula. Vi snakket om hva jula handler om, og hva som er viktig i jula. Jeg var redd alt hun skulle glede seg til var gavene.

Min fine 5 åring fortalte hvorfor vi feiret jul, at vi feiret Jesus. «Helt riktig, men hva er det viktigste med jula for deg da ?» Hun tenkte litt, før hun fortalte at hun gledet seg mest til å feire med alle de andre, det kom til å bli så gøy!. Jeg ble varm i hjertet. Vi hadde noen episoder tidlig i desember, da barna fikk pakkekalender og hun rynket på nesa og sa « hm, jeg likte ikke denne gaven så godt egentlig...» Jeg bestemte meg umiddelbart for å kutte ut gavekalenderen neste år for å flytte fokuset fra gavene.

Men det å høre at hun så frem til å dele jula med familien var skikkelig godt å høre. Selvsagt var hun spent på gavene og gledet seg en hel del til de også.

Når juleaften kom så man virkelig på henne at hun mente det hun sa. Hun var så spent og glad hele dagen. Når det kom til pakkene og pakkeutdelingen satt hun helt stille og ventet tålmodig på hennes tur til å åpne gave (med 21 mennesker i feiringen tar det litt tid mellom pakkene). Hun var så takknemlig og glad for alt hun fikk!

Jeg håper mine barn forsetter som dette, med å være takknemlige. Vi har alle en jobb å gjøre som foreldre, jeg tror at takknemlighet er noe som må læres. Noen barn får den nyeste iPhonen til jul, andre får en gave til 100 kroner. Slike forskjeller vil det alltid være. Vi har ulik økonomi, noen barn får mye utenom jul mens noen får nesten bare ting til jul. Selvsagt vil jeg gi mine barn en gave de blir glade for å få, men jeg er verken villig til å ruinere meg eller kjøpe en svin dyr ting kun fordi «alle» andre får det.

Dette med gaver blir garantert vanskeligere etterhvert som barna blir større, men det å fortelle om at ting koster penger og at ikke alle har de samme mulighetene tror jeg er viktig fra tidlig av. Snakke om jula, snakke med barna om hvordan de skal snakke med andre barn om gavene de fikk. Jeg vil ikke at mine skal gjør andre triste eller selv bli triste av kommentarer som« fikk du bare det?! Jeg fikk....».

Så snakk med barna og hjelp barna med å senke ønskelisten og forventningene til et fornuftig nivå før neste jul kommer. Det er vi og miljøet rundt som skaper deg enorme gavepresset. Alle kan ikke få iPhone eller PC til jul selv om det kan virke slik til tider.

Likes

Comments

Blogg



Hei, og hå. Dette var lenge siden.
Ting har vært et kaos de siste ukene, og jeg mistet helt motivasjonen. Bloggen har vært mitt fristed, men hele den følelsen ble ødelagt for ett par uker siden. Jeg trengte litt tid for å komme meg opp igjen og få tilbake de positive følelsene rundt bloggingen.

Jeg vet ikke om jeg er ordentlig tilbake, men jeg er ikke ordentlig borte heller. Jeg trenger bare litt tid. Kanskje ikke det blir like hyppige innlegg fremover, men jeg håper de positive følelsene rundt bloggen kommer tilbake. Jeg savner fristedet mitt.

Håper dere har hatt en fin julefeiring, jeg skal fortelle dere mer om vår senere :)

Likes

Comments

I Nepal hadde vi så mange møter. Serien jeg var med i heter jo som dere sikkert har fått med dere Motherhood.. Så mange av de vi møtte var nettopp mødre. Mange mødre og barn. De hadde helt andre forutsettninger i livet enn oss. Jeg vet at barna mine har alle muligheter i livet. De kan gå på skole. De kan få seg en god jobb. Mødrene i Nepal måtte sette barna sine i jobb. De gjorde det ikke fordi de ville, men fordi de måtte for at de skulle overleve. Noen mødre måtte gifte bort barna sine, noen måtte selge barna sine. Det er jo helt ekstremt å tenke på, at noen kan selge barnet sitt? Men hva om du hadde hatt 3 barn, og du hadde valget mellom å selge et av barna slik at du skulle ha råd til å brødfø de 2 andre, eller at alle 3 skulle dø? Du ble lovet at barnet skulle få det fint. Du viste kanskje at det ikke alltid var tilfelle, men du hadde ikke annet valg enn å håpe på det beste. For fattigdomen er nemlig sånn, den gir så få valg. Valgmuligheter er ikke noe du har når du lever i den delen av verden.

Selv om jeg er utrolig mye bedre stilt enn mødrene i Nepal, hadde vi så mye til felles. Jeg så de ble frustrerte når ungene slo seg vrange. Jeg så bekymringen i øynene deres når barna var syke. Jeg så gleden de fikk når barna lekte og hadde det fint. Det mammahjertet er nok ganske likt uansett hvor i verden du kommer. Vi vil alle det beste for barna våre.

Innlegget er skrevet for Strømmestiftelsen sin blogg http://morshjerter.no . En blogg med innlegg og historier fra mange forskjellige mødre, om nettopp det å være mor.

Likes

Comments

Blogg, Tips

Igår ble det juleverksted her hjemme. Siden vi forsatt er litt reduserte passet den aktiviteten perfekt.
Barna fikk tingene til å lage julekort/julebilder i kalenderen sin. De to minste hadde ikke sånn super interesse. Sander var mest opptatt av å spise julekakene som stod på bordet, og Alina ble fort lei. Aurora derimot, satt i mange timer. Det samme gjorde jeg og Jørgen. Vi er ikke av de mest kreative når det kommer til julekortlaging, men det ble da ikke så verst ? Koselig var det, og det hjalp absolutt på julestemningen.

Ett utvalg av gårsdagens produksjon;

Likes

Comments