Hvordan klare seg...?

Blogg

Nå kjenner jeg virkelig på hvor tøft det er å være småbarnsmamma... Til tre små, der ingen liker å sove.

Inatt var det ekstremt. Svigermor var å så til jentene etter de var lagt igår, og vi hadde med oss Sander ut å spiste. Kjempe godt med ltt avkobling og kjærstetid. Sander sov utrolig nok i vogna mens vi spiste, men våknet når vi kom hjem. Når klokken var 23.15 sovnet han endelig, etter at jeg hadde gått med han på armen en halv evighet. Da våknet Alina, og hun holdt det gående helt til klokken 03, jeg rakk såvidt å legge meg ned før Sander våknet 03.15 for mat. Også våknet han hvert kvarter fra da, og frem til alle tre barna var lys våkene klokken 06, og jeg bare måtte stå opp med dem. Det ble altså godt under 3 timer, med usammenhengende søvn den natta. Natta før var vel ikke stort bedre den heller, og det er igrunn ganske normalt med slike netter. Alt for normalt.

Omtrent slik måles nattesøvnen her i huset;

En dårlig natt - under 3 timer søvn
En ok natt - 3-5 timers søvn
En bra natt - 6 timers søvn

Og dette er selvfølgelig ikke sammenehengende søvn, siden jeg ammer med ca 2 timers intervaller natten gjennom.

Idag har det vært vanskelig å holde både øynene og tålmodigheten oppe, men alt går. Det er rart hvordan man kan være stup trøtt, men samtidig klare å nyte så mange fine øyeblikk med de små. Jeg trur det handler mye om hva man instiller seg på, og hva man bestemmer seg for. Bestemmer man seg for å ha fine dager, og at det ikke nytter erge seg over sutring og våkennetter, så er mye gjort. Det er jo ingen tvil om at det er tre søte små vi har, selv om det er en slitsom og tøff periode.
<

Ute på tur i blåseværet idag.

Nå er jeg straks klar for å prøve å få litt søvn, men en liten time uten våkene barn er virkelig godt det også.

God natt ♥



  • Blogg

Liker

Kommentarer

IP: 82.99.3.229