Tanker rundt ultralyden

Svangerskapet

Om en uke har jeg jo den ordninære ultralyden, og jeg har jo som de fleste noen tanker og forventninger til den.

Bekymringer; Jeg er jo selvfølgelig redd for at noe skal være galt med babyen min, at det plutserlig ikke er noe liv. Eller at barnet er alvorlig sykt. De sjekker jo gjennom alle organer på ordinær ultalyd, så får jo vite om noe er galt.

Jeg håper jo alt er bra med min lille, og at jeg får sett kjønnet også. Helt utrolig hvor sterkt bånd man får til babyen under graviditeten, at noe hadde skjedd med babyen min nå er helt uvirkelig.

Fra før av vet jeg at ikke barnet har Downs syndrom, da jeg har hatt 5 ultralyder fra tidligere( Det var ikke ultralyd for å finne ut om barnet hadde downs, men av andre grunner). Jeg var hele tiden fast bestemt på før jeg skulle til ultalyden som var rundt uke 12 at hvis barnet mitt hadde Downs, skulle det bli like mye elsket fordet. Jeg hadde aldri tatt abort pga at barnet mitt ikke var som alle andre. Jeg hadde aldri tatt abort uansett, det hadde jeg aldri klart å gjennomgå og jeg syntes overhodet ikke noe om abort.

Har alltid lært at man skal elsker sine barn, uansett.

Arkiv magebilde

Liker

Kommentarer

IP: 82.99.3.229